Fiskeindustrien er Senjas ryggrad, og er med sin eksport kjent for høy kvalitet både nasjonalt og internasjonalt. Industrien er avhengig av stabil tilgang på strøm for at produksjonen skal fungere.
Senja ligger i enden av strømnettet og strømbehovet er stort i forhold til antall innbyggere. Periodevis er nettkvaliteten på øya ustabil, spesielt på vinteren med mye vær. Samtidig er vinteren høysesong for fiskeindustrien. Ustabil strømtilgang kan i verste fall gi alvorlige følger for produksjonen. En utbygging av strømnettet er tradisjonelt sett en måte å løse problemet på, men er tidkrevende og medfører store kostnader både for selve utbyggingen og for nettleien. Derfor har man på Senja valgt å søke seg mot nye løsninger, og slik oppsto prosjektet Smart Senja. Smart Senja er et samarbeid mellom UiT Norges arktiske universitet, nettselskapet Arva, en rekke teknologibedrifter og lokalsamfunnet, med støtte fra Enova. Målet med Smart Senja er å finne nye, bærekraftige løsninger på utfordringene med det underdimensjonerte strømnettet.
En stor del av prosjektet handler om at overskuddproduksjonen av strøm blir tatt vare på i store batteribanker som sikrer jevn tilgang til strøm. Disse settes i drift allerede i vår. Senjahopen og Husøy er først ute med å få de store batteriene levert, og kan se fram imot jevn og stabil strømflyt fremover. Hvert batteri veier 20 tonn, der Senjahopens batteri får en kapasitet på 0,8 MW mens Husøys batteri får hele 2MW kapasitet. Dette kommer til å være veiledende for kommuner i hele landet som har lignende utfordringer med kapasiteten på strømnettet.
Den andre delen av Smart Senja handler om å bruke avansert teknologi og kunstig intelligens for å beregne og styre Senjas strømforbruk. Innovative strømstyringssystemer skal implementeres, og gi en jevnere og mer effektiv flyt av strøm, en såkalt lastbalansering. Når industrien trenger ekstra effekt så senkes temperaturen i husholdningene med et par grader, og når innbyggerne på Senja trenger mer strøm så er det fryselagrene i industrien som gjør en mindre justering på temperaturene. På natterstid lades elbiler, elbåter og de store batteriene med overskuddet fra vann- og vindkraft. Ved å unngå energitopper redusererer man kostnadene, og får i tillegg en ekstra inntekt ved å selge sitt overskudd på det lokale energimarkedet.
Målet er at erfaringene fra Smart Senja også skal kunne brukes andre steder med kapasitets- og spenningsproblematikk. Kommuner langs kysten i hele landet har lignende utfordringer med strømnettet, og erfaringene man drar fra dette prosjektet kommer til å være avgjørende for fremtidens energisystem i landet vårt, og forhåpentligvis langt utover våre landegrenser.
Les mer om Smart Senja, fremtidens energisystem
Enova støtter klimavennlige valg, her kan du lese mer.